6:1 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til!

6:2 Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land?

6:3 I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder*, / <* I vil intet høre om straffens dag, og allikevel lar I vold og urett råde blandt eder.>

6:4 I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset,

6:5 som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David,

6:6 som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.

6:7 Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.

6:8 Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.

6:9 Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø.

6:10 Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham*, skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes! / <* fordi mengden av de døde (AMO 8, 3) gjør det umulig å begrave dem.>

6:11 For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner.

6:12 Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.

6:13 I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde?