103:1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

103:2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

103:3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

103:4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

103:5 han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / <* eg. din pryd.> / <** når den skifter sin ham.>

103:6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

103:7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

103:8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

103:9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

103:10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

103:11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

103:12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

103:13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

103:14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

103:15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

103:16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

103:17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

103:18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

103:19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

103:20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

103:21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!